ANita

Kjære alle sammen!
Jeg har det bra, og ble ikke slukt av en kjempetsunami. Men det var allikevel veldig trist å høre om Japan. Hvis det noen gang kommer en tsunami hit, er det ingen grunn til å bekymre seg. Jeg bare surfer på bølgen, og vips! Så er jeg i god behold :) Men over til noe annet, jeg vil ikke ha en slik tragedieblogg.

Det har vært en stund siden sist, og dere kan kanskje gjette hvorfor? Jo, internett! Jeg må jo bestille ny pakke hver mnd, men det funker bare ikke. Jeg gjør akkurat som de sier. Så i morgen må jeg dra på det forbaskade kontoren for tredje gang.

Ellers så har jeg siklet på et kamera i evigheter. Det er et old school kamera, sånn at man må fremkalle film! Og det er jo kjempespennende. Du aner ikke hvordan bildene ser ut! Da er det superspennende mens man venter på at bildene skal fremkalles, og morro og se på dem! Og det nest kuleste med dette kameraet, etter utseendet, er at det er fisheyefunksjon! Da blir det jo ekstra gøy.
Så da jeg gikk inn i Rip Curl butikken for femtiende gang og siklet på kameraet, bestemte jeg meg for å kjøpe det. Det var ikke prisen som hindret meg, for det var ikke dyrt. Jeg ville bare at det skulle være gjennomtenkt. Så, her er det folkens:

Er det ikke fantastisk?? Jeg har til og med fremkalt min første film. Men dere kan ikke få se bildene, for det er på papir! Nå føler jeg meg gammeldags, skikkelig også. Men dette kameraet funker både til å ta bilder med, og som tilbehør. Det er mye bedre å gå rundt med et fargerikt, kult kamera enn en svær svart klump som kalles speilrefleks. Jeg tror jeg bare kan kaste speilreflekskameraet mitt nå. Neida. Det skjer ikke! 
Dette kameraet minner meg forresten om et engangskamera jeg hadde en gang. Det var et Coca Cola-kamera, med bilde av den isbjørnen. Og hver gang jeg trykket på en knapp, så kom colasangen. "Dudududududududududu dududududu always coca cola!"  Jeg likte det kameraet.

Ellers, utenom å ha kjøpt denne fantastiske lille godbiten, har jeg vært på en liten klassetur. Det var veldig koselig! Og jeg hadde tenkt til å stjele bilder fra de andre i klassen, i og med at jeg var en megadårlig fotograf. Men vet dere hva? Det gjør jo ikke an å stjele bilder fra facebook lenger. Etter den stygge, svarte greia popper opp, gpr det ikke! OH NOES! Men dere kan få to illustrasjonsfoto. For jeg har vært der vi var (Lovina) før, så jeg har et par arkivfoto liggende. Det var ganske deilig å faktisk se på delfinene gjennom øyet, ikke gjennom kameralinsen!

Foto: arkivfoto

Og sånn går no dagan. De går veldig fort, faktisk. Nå er det bare 2,5 mnd til jeg kommer hjem igjen!

Vi snakkes når jeg har fått internett igjen :)

Hallo i stugo!
Nå er det noen dager siden jeg har vært innom her. Så nå kan jeg tenke meg at dere er utrolig spente på hva jeg har opplevd siden sist. Dere har vel ikke tenkt på annet siden dere leste det siste innlegget kan jeg tenke meg!
Vel, her på Bali har de en dag som de kaller for Nyepi - stilledagen, på godt norsk. Eller så kan du velge å kalle det "verdens kjedeligste dag", hvis du heller foretrekker det. Jeg skal prøve å forklare:

Du sitter hjemme på rommet ditt en hel dag. Du kjeder deg noe fryktelig, så du ser en film, og sitter litt på nettet. Deretter går du på kjøkkenet og lager deg litt mat. Og til slutt går du og legger deg.

Vel, ta bort filmen, og internett og maten og lyset. Sånn, der har du Nyepi. Du får ikke ha på noe lys, man skal ikke bruke elektrisitet. Det vil si at etter kl halv åtte kan du ikke se en shit. Hva gjør man da liksom? Man skal ikke ha det gøy, man skal sitte inne og tenke over livet og meditere. Og man får absolutt ikke lov til å gå ut. Hvis du går ut, finner vaktene deg. Og da blir du pisket, og etter det må du vaske tempel. Så da går man ikke ut!
Også  tenker dere kanskje "hvorfor i huleste har de denne dagen?". Jo, dagen før Nyepi er det balinesisk nyttår. Nå ble det år 1933, så de henger litt etter. Denne dagen er det stor folkefest, og folk går i tog med masse stygge statuer, slik som denne:

Her på Bali tror de nemlig på demoner. Ogoh Ogoh kalles denne folkefesten der de lager masse stygge demoner som de skal vise fram. De roper liksom: "HEI DEMONER, HER ER VI! KOM OG TA OSS!!" Dette hører de onde demonene, og kommer opp fra havet for å ta alle menneskene. Men hey, det er jo ingen mennesker her. For da har alle gått inn i husene sine, og lager ikke et pip. Så dermed tror demonene at øya er forlatt, og de drar ut på havet igjen. Så med andre ord, balineserne er redde for havet. Ikke fordi det finnes haier, men fordi det er der demonene lever. 
Så nå ble det kanskje litt mer forståelig? Anyways, så hadde jeg ikke så lyst til å sitte inne en hel dag og spise tørt brød. Før Nyepi så ble jeg tipset om et sted som heter Medewi. I denne lille landsbyen er de fleste muslimer, og de har derfor lov til å gå ut. Og da tenkte jeg at, hei, da drar man dit. Så der har jeg vært i helgen. Det var et lite område, så man kan ikke gå langt, men du får ihvertfall frisk luft og god mat! Også kan man surfe der. Men det var tjåka fullt, for alle dro jo til denne landsbyen. Og alle skulle surfe. Det er liksom ikke så kult å surfe når det er såååå mange mennesker på ett sted:

De sorte prikkene som ser ut som maur er altså mennesker. Så det ble ikke så mye surfing. For hver gang du tar en bølge, så må du svinge unna minst 50 mennesker som padler rundt i havet. Og i tillegg er det rev der, så det gjør litt vondt om du tryner på feil måte. Jeg ble fortalt at "du kan ikke surfe i Medewi uten å få et kutt". Joda, jeg var ferig med å surfe jeg, og alt hadde gått tipp topp. "Høhø" tenkte jeg, "jeg fikk ingen kutt!". Og akkurat idet jeg balanserer på steinene inn mot land, mens jeg smiler fornøyd for meg selv, så faller jeg. Vel, jeg slapp unna med 11 småkutt inni hånda og ett på kneet. Men de var små, så jeg gråt ikke. Det er altså sant da, man kan ikke surfe der uten å få et kutt. Alle de andre jeg dro med fikk kutt de også. Men det må man tåle!

Ellers så hadde jeg med meg Poppy, som koste seg på ferie:

Men nå har hun dratt hjem :( De kom og hentet henne i dag! Det er litt trist, men litt deilig å ikke ha en hyperaktiv hund som tygger i stykker alt du eier og har. Men jeg glemmer at hun har dratt, og tar meg selv i å rope "Poppety pop" titt og ofte. 
Jeg kunne skrevet i en evighet nå, har mye mer på hjertet. Men nå har innlegget allerede blitt langt, og det er sent. I morgen skal jeg på klassetur, så jeg må pakke. Også skal jeg sove! Jeg har stått opp kl 6 hver dag hele helgen, så jeg er ganske trøtt! Jeg tror jeg har gjennomgått en ekstrem forvandling, for jeg våknet av meg selv kl 6 både lørdag og søndag. Jeg er blitt gal!

BTW, så har jeg fått soleksem, som ikke er så veldig chill. Så jeg fikk litt lokale produkter som jeg driver og prøver ut. Blir spennende og se om det funker

HOHO

Så god natt, godtfolk!

Her på Bali er det fortsatt litt regntid. Så det regner ganske ofte! Men ikke sånn hele-dagen-regn som vi har hjemme, men det kommer ei litta skur nå og da. Og når skuren kommer er det bare en ting å gjøre; på meg regnponcho og dans i regnet:

Her danser jeg stokkdansen. Dere ser det kanskje ikke så godt, men kan legge ut en film senere. (Not) Er det ikke fin farge på regnponchoen min forresten? Det synes ihvertfall jeg, og det var derfor jeg kjøpte den.

Poppy er forresten en tygger. Hun tygger på ALT. Kan jo ikke la noe stå fremme, for da ødelegger Poppy det. Men nå har hun søren meg begynt å tygge på sengen min også! Og den kan jeg jo ikke akkurat legge inn i skapet. 

Hvis jeg må betale for dette, skal jeg be dem kreve pengene fra Poppy istedenfor. Høhø.. Poppy er ikke alltid like grei og ha med å gjøre. 
Og når man er litt nedfor fordi Poppy spiser senga di, hvor drar man da? Jo, Starbucks. Starbucks slukner alle sorger. Coffee Frappuchino er favoritten.

Men det blir ikke Starbucks for ofte. Da kan jeg risikere at jeg går lei, og det vil vi ikke ha noe av. Jeg er forresten imot Starbucks i Norge. Da blir det jo ikke noe stas å dra på Starbucks lenger. Nei nei nei, ikke kom til Norge.

Nei, nå må jeg stikke folkens! Jeg skal på klassefest! Så da er det bare å ta på seg danseskoa, eller ikke. Det er frivillig!

Enn så lenge! <3

YO!

Nå har jeg ikke oppdatert på en stund, men det betyr ikke at jeg er død av den grunn. Langt ifra! 
Værmessig var helgen skuffende. Det regnet både fredag og lørdag. Søndag var sånn bobbedibobb, så fikk litt sol på kroppen.

Og hva gjør man folkens, når regner pøser ned, og du ikke har lagt inn shopping som en del av februar-budsjettet? Jo, da drar man på window-shopping! Jeg elsker å gå rundt i butikkene her og kikke. Det er jo så mye fint. Du finner alt fra de populære surfebutikkene som Quicksilver, Billabong, Roxy og Rip Curl til litt mer eksklusive butikker, der de har "dyre" kjoler og diverse. Med dyrt så mener jeg her ca 600/700 kr for en kjole, altså dyrt til å være på Bali. 
Prisene i surfebutikkene ligger på rundt 1/3 av prisen hjemme i Norge. En genser fra Roxy som da koster 600,- i Norge, koster ca 200,- her. Andre merker som f.eks Levis er også mye billigere. Og nå snakker jeg om ekte merkevare. Du kan jo selvfølgelig få kjøpt en "Balibong" t-skjorte til 12 kr,eller en fake Levisbukse til 50 kr. 
Mitt favorittmerke er Billabong, de har utrolig mye fint til jenter. Og de har masse surf factory outlets der de har salg på surfemerker. Hvem elsker vel ikke salg? SALG ÅRET RUNDT :D

Så her går jeg da, lørdag formiddag. Ja, for jeg stod opp kl 9. Trasker rundt i Kuta Square og ser i alle butikkene. Jeg stopper opp foran en butikk som heter Denim Denim eller noe sånt. Her har jeg ikke vært før. Og jeg fant fort ut at jeg elsket butikken. Jeg har lenge vært på jakt etter "den perfekte olashortsen". Og der hang den, rett foran meg. Fra Abercrombie & Fitch. 
"Nei, Anita" tenkte jeg. "Ikke tenk på det engang. Det er Abercrombie & Fitch, den er helt sikkert altfor dyr."  
Men til tross for tankene mine tittet jeg forsiktig på prislappen. Halleluja, hjertet mitt gjorde et lite hopp. Den var på salg, 50%. 120 kr kostet den. Jeg sjekket de andre shortsene og alle kostet det samme. Greit, jeg kan prøve den, og sitter den ikke bra, er det ikke ment to be at jeg skal få den perfekte olashortsen til 120 kr. Og tror du ikke den satt perfekt? Joda. Så da måtte jeg unne meg to stk. To shorts, tilsammen 240 spenn. Det ække så gæli det! Og nei, de er ikke fake.

Nå har jeg levd i disse to siden lørdag, og jeg skal leve i dem resten av livet. Trosse vinteren 2011/2012 for å gå i mine nye, fine shorts.

Ellers så har jeg tilbragt mye tid på å leke gangster. Neida. Joda. Neida. Bare i noen minutter.

I dag var jeg på stranda etter skola. Jeg har blitt god venn med fruktdamen, hun heter Annie. I dag hadde hun ikke fått tak i mango, så hun måtte dra på tre forskjellige markeder. Da ble mannen hennes litt sint fordi det tok så lang tid. Og mannen måtte kjøre henne rundt, fordi hun tør ikke å kjøre selv. Men hun fikk tak i mango til slutt, og det var fint for meg :) Nam!

Vel, np har jeg brukt altfor lang tid på å skrive dette her. Nå er det middagstid. 
Så nå håper jeg du gadd å lese mine utrolige shoppinghistorie, for ellers så har jeg sløst bort en time. Anyways... 
L8er!

Ja, fireflies, butterflies, det går for det samme!

Vel, her på Bali har de en veldig kul sommerfuglpark. Der har jeg altså vært. Det er utrolig mange sommerfugler der, og de finnes i tusen forskjellige farger. De morsomste er de sommerfuglene som nettopp har klekket fra larveskallet sitt. Da vi kom, var sommerfuglene klekket samme morgen. Etter at de har blitt sommerfugler lever de i max to uker før de dør. Det er ikke lenge dere, man får ikke opplevd så fryktelig mye på to uker. Den stakkaren her skal dø snart:

Det var en del andre ikke fullt så tiltrekkende dyr der. Blant annet dette pinnedyret....

Og denne kjempebilla! Den begynte å klatre på pinnen da jeg holdt den, og det endte med at jeg kastet den fra meg. Neida, jeg la den tilbake i buret sitt.

Det var ganske fine blomster der også. Sånn som denne...

Og denne! Vakkert!

Jeg forelska meg litt i den her jeg! Bak der i klesklypene henger larvene som snart skal klekke. Sommerfuglen jeg holder er så ung at den enda ikke kan fly.

TADA! Meg utenfor sommerfuglparken. Vi var der så tidlig om morgenen at vi fikk hele parken for oss selv :D

Her hvor jeg bor kommer det ofte folk som selger diverse fra sånne sykkelboder forbi. Og jeg elsker jo å smake på nye ting, så jeg kjøper ofte de litt rare tingene. Hver gang jeg hører at det ringer en bjelle utenfor, løper jeg ut og ser hva han har i boden sin. I dag var det iskrem. Så da måtte jeg jo prøve det også. Han spurte om jeg ville ha den i brød, og jeg tenkte at det var det samme som kjeks. Men det var det ikke. Det var brød. Så nå sitter jeg og spiser is i brødskive. Eller.. Jeg spiste isen og ga brødet til Poppy!

Det ser i grunn ganske ekkelt ut.. Men isen var god :)


Grønn is med sjokoladesaus! Neste gang kjøper jeg i beger.

Hadepåbadedingamlesjokolade serdegikvelddingamlekaramell

I dag sluttet jeg kl 10 på skolen, noe som egentlig var ganske greit i grunn, siden det var strålende sol og stranden ventet på meg. Da jeg satt i timen kunne jeg høre den rope "Aaaaaaaniiiiiitaaaa, du må komme nå!". Så da dro jeg rett etter skolen, så stranda ikke ble sint på meg. 
På stranda er det ganske mange selgere. De selger alt fra frukt, is, statuer og smykker, til massasje, manikyr og pedikyr. Jeg tar som oftest avstand fra selgerene, bortsett fra de som selger frukt og is. I dag klarte jeg ikke å bestemme meg om jeg skulle kjøpe vannmelon eller mango, så da ble det begge deler. Og jeg skal si dere, at livet er ganske herlig når du ligger på en solseng ved sjøen, under en klar, blå himmel og spiser vannmelon og mango. Det som er så bra med frukt er at man kan stappe det i seg uten å få dårlig samvittighet. Og etter frukten syntes jeg at jeg fortjente en is, så da kjøpte jeg en. Jeg savner det allerede. Fint jeg slutter 10 i morgen også.

Se, vannmelonen smiler til meg.

Men over til de selgerene jeg holder meg unna. Og det er spesielt en mann. Han er fryktelig innpåsliten, og selv om han ser meg nesten hver dag, og jeg alltid sier nei til å kjøpe skrapet hans, gir han seg ikke. Dette er et kort sammendrag av vår daglige samtale:

- Hello! You want elephant?
- No thank you
- You want buddha?
- No thank you
- You want box cigarette?
- No thank you 
- Cigarette box?
- No thank you
- Magic cigarette box
- No thank you
- Just look, yes
- No thank you

Også setter han ned bagen sin og drar ut diverse treelefanter og buddhastatuer og askebeger og magic cigarette box og gudene vet hva. Også går han tilslutt. Og det gjør han hver eneste dag. Nå begynner jeg bare å le når han kommer bort. De fleste selgerne gir seg på første "no thank you". Jeje, han har vel spiriten i seg, å selge er kanskje hans store drøm. Men jeg vil ikke akkurat si at det er en egenskap, ikke en god en ihvertfall.

Så, god og mett på både frukt, is og sol, dro jeg hjem. Og her kommer en av mine favorittdeler. For noen ganger savner jeg kulda litt. Ikke ekstremkulda, men litt "normale" temperaturer. Så jeg tok meg en lang, kald dusj, og hoppet i langbuksa og genseren. Det funker ganske bra med aircondition-kulde. Setter'n på 25 grader, og vips, så er det ganske kjølig i bula mi.

Nå kom forresten Justin Bieber opp på TV-skjermen her. Og det var noen bilder hvor han badet på stranda, og på bildene var brystvortene hans sensurert. Hvorfor sensurere brystvortene til en 12-åring? Eller hvor gammel han nå er..  Han har nemlig vært i Indonesia. Woho. Alle indonesere elsker Justin Bieber, 100% ekte Bieber-fever. En gang så satt jeg ved siden av en indonesisk dame. Litt sånn fin, sofistikert dame, kledd i "damedress", sånn business-suit. Også ringer mobilen hennes, og gjett hvilken ringetone hun hadde? "Baby baby baby ooooh" . HAHA.. Da måtte jeg le litt. 


Indonesia hearts Justin Bieber

Nå er det middag, deretter skal jeg krype til sengs. Det er utrolig hvor fort man sovner etter å ha stått opp kl 06.30, og ligget i solen. Solen skal liksom gi deg energi. Ja, den gir meg energi til å sove godt :)

So long, all you Bieber-hots and Bieber-nots!

Her på Bali er det veldig varmt, og når sola står midt på himmelen er det bare to steder jeg orker å være.

a) Inne på rommet mitt, eller andre rom med aircondition
b) I vannet

Min klare favoritt er alternativ b. Jeg elsker vann, eller havet kan vi heller si. Klorvann er ikke det samme som saltvann, men det visste du kanskje fra før? Ingenting er som å ta seg en liten dukkert i alles kjære saltvann. Eller en lang dukkert, det er best.
Klorvann gjør deg bleik, saltvann gjør deg brun. Det er mitt nye livsmotto, among others. Så jeg holder meg til saltvannet med andre ord, og her kan jeg ligge i timesvis:
Jeg begir meg også ut på større dybder altså. For jeg kan svømme, jeg lover! Den som klarer å ligge en hel dag i sola her på Bali uten å bade, skal få en gave av meg.

I tillegg til å bade, har jeg spilt ballspill med Poppy. Det går ut på at jeg kaster ballen og Poppy henter den. Deretter må jeg lure henne trill rundt slik at jeg får ballen tilbake. Lille krabaten har jo så mye energi, og hun går aldri tom for den. Men nå sover hun, for nå er hun litt sliten tror jeg. Og jeg liker henne, selv om hun tisser inne noen ganger, fem minutter etter at vi har vært ute på tur. Jeg tror kanskje hun liker bedre å tisse inne enn å tisse ute. Folka hennes sa jo at hun ikke var helt stueren enda, men det tar jeg som at hun kan tisse inne hvis hun ikke har vært ute på en stund. Men nei, Poppy liker best å tisse inne, og sånn er det med den saken. Hun har blitt litt flinkere nå da, nå har hun ikke tisset inne på en stund.

Men utover det, så liker alle Poppy. Her hvor jeg bor er det en liten gutt, vil tippe han er 4-5 år. Han elsker å se på Poppy. Hver gang jeg går ut med Poppy, står han der og roper: "påååpy pååååpyyyy". Men hvis Poppy kommer for å hilse blir han litt redd. Så jeg tror han liker best å se på henne. Ellers har hun fått en del andre kallenavn av folk, bl.a: "Pop mie" (Uttales, pop mi. Pop mie er den indonesiske versjonen av Mr. Lee), "poppies 2" (Poppies er gatenavn her på Bali, og det er en gate som heter Poppies 1 og Poppies 2).

Her har dere noen bilder fra balløkten vår:

Etter å ha hentet ballen vil Poppy helst tygge på den.

Poppy kommer "lydig" tilbake etter å ha hentet ballen.

Søta! Nå har jeg nettopp klippet panneluggen hennes, så hun kan se igjen. Dette bildet er fra før klippen.

Poppy elsker å danse. Hun har faktisk veldig god balanse, og kan stå slik kjempelenge.
Ja, nå har dere kanskje fått litt nok av Poppy, selv om man aldri kan få nok av søte hunder.

Nå sitter jeg hjemme og studerer håret mitt. Se på den lyse stripa. Fortsetter det sånn er jeg snart platinablond:

Hva sola gjør med deg altså. Huden blir brunt, håret blir hvitt. Skjønner ikke helt greia. Hvorfor blir ikke håret også brunt? Eller hvorfor blir ikke huden bleket av sola? Tenk om det hadde vært sånn. Men det er det ikke, så den saken er jo grei. Så lenge huden blir brun, kgir jeg blaffen i håret, det kan være det samme. Det vokser ut igjen.

Ha en fortsatt fin dag hjemme i Norge, så skal jeg ha en fortsatt fin kveld på Bali. 
Jabbadabbaduuu

Dette innlegget vil jeg innlede med et bilde av det alle indonesere elsker. Ser du hva det er?

Hvis du ikke allerede visste det, så er det en risplante. Indonesia er et risland. Visste du at en indoneser spiser i gjennomsnitt 200 KILO ris i året?! To hundre kilo. 
Gjett hvor mye en nordmann spiser? 6 kg i året. Ja, det er jo bare 194 kg forskjell, det er da ikke så fryktelig mye. Eh, jo! Men så spiser vi nordmenn kanskje nærmere 200 kg poteter i året da.  Eller? Vet ikke, jeg skal ikke begi meg ut på slike temaer.

Jeg er ikke så stor risfan. Jeg er rett og slett lei av ris. Men uansett hva man bestiller her, så følger det med ris, ris og mere ris. De har til og med ris på McDonalds, Turistene kjøper hamburger og french fries, indoneserne kjøper fritert kylling med ris på McDonalds. Hvorfor gå dit, når du får mye billigere ris andre steder? Du får jo fritert kylling og ris på hvert eneste gatehjørne. 
Men en ting skal risen ha. Den er veldig fin å se på mens den fortsatt er grønn. Og her på Bali er det masse grønne rismarker.

Ris, ris, ris, så langt øyet rekker.


Det verste er at folket som sliter utpå rismarkene nesten ikke tjener noe på det. Skulle tro man tjente litt på å eie en rismark. Nei, ikke stort. De får inn ca 300-500 kr hver 3. månede. For det tar nemlig 3 mnd før risen er ferdig grodd. Det kommer jo selvfølgelig litt an på hvor stor risåkern din er da. Men poenget mitt er: mye hardt arbeid - liten gevinst. Liten gevinst fordi risen selges utrolig billig. Prisene holder seg nede grunnet eksportforbud. Det lønner seg for befolkningen, de får billig ris, men ikke fullt så lønnsomt for risbøndene.

Vel, det var mitt lille risinnlegg. Så hvis du liker ris, kom til Bali, her er masse! Nesten som Kina! Del spisel de masse lis hele dagen.

Nå laget jeg meg nettopp te, njam njam:

Så kom Poppy og ville leke, så da lekte vi litt:

Etterhvert ble Poppy litt ivrig, og tygde litt hardt på fingern min. Da fikk jeg litt vondt:

Også måtte jeg nesten banke opp Poppy etterpå:

NEIDA. Vi bare koser :)

Nå skal jeg ut og spise ris til middag!
Hasta la vista, baby!

YO!

Her på Bali har de én sjokolade som er veldig god. Resten smaker egentlig bare shit. Bortsett fra de "internasjonale" sjokoladene som vi alle kjenner til, som bueno og kinderegg da. Men ihvertfall så er yndlingssjokoladen min her nede Beng-Beng. Fengende navn også, sant?

Vel, disse bildene er fra den gang jeg hadde beng-beng. Og i dag tenkte jeg at jeg skulle unne meg en beng-beng. Men tror du jeg fant det? Jeg var innom fire butikker, det var tomt overalt. OMG. What to do? Så da ble det til at jeg tok med meg ymse fra hver av butikkene. Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg går inn i en butikk uten å kjøpe noe skjønner dere.

Uten mat og drikke, duger helten ikke.

Den drikka til høyre der var litt morsom. Vil dere vite hva Fruppo skriver på flaska?
"HI! I am Fruppo the sporty hippo, I live here in Frupania. We play sports everyday, coz it keeps us agile, healthy and fun, so drink up and have fun! Coz Frusch! It's RE-FRUSCH-INGLY fun!"
Jeg likte re-frusch-ingly. Og jeg liker Fruppo, han er kul.

Grunnen til at jeg må ha noe å knaske på er at fordi i dag skal jeg ha ei litta lesedag. For da føler jeg meg så flink :D

Gummiting, vaffelsjokolade... og en tvilsom "ostestick". Den fikk jeg forsåvidt gratis, fordi de ikke hadde vekslepenger. Så jeg fikk den jo egentlig ikke gratis. Jeg betalte et par øre for den. Og jeg kan si at den smakte likte tvilsomt som den hørtes ut som. Med andre ord, ikke noe jeg kommer til å kjøpe igjen.

Gummiormene (eller Neon Worms som de heter) var på den andre siden både gode og morsomme. 

Jeg har lyst til å si at det er en blekksprut jeg skal være. Men jeg husker ikke hva slags dyr som har sånn munn. Et eller annet sjømonster er jeg ihvertfall. Vart du skræmt no?

PS. skulle hilse fra Poppy! Akkurat nå står hun og krangler med båndet sitt. Det vil jo ikke løsne fra senga! Nei, fordi jeg har bundet det fast! Moahahaha.. Poppy liker å gjemme båndet sitt på diverse steder, så når vi da skal ut finner jeg det aldri. Men nå kan ikke Poppy stikke av med det.




Sneiks peiks!

I går var det sol, og jeg hadde fri fra skolen, så jeg tok med meg Poppy på stranda. Poppy likte veldig godt å grave i sanda. Men hun ville ikke bade, hun var redd for vannet. Så da vi gikk tur i strandkanten ville hun helst gå så langt unna vannet som mulig. Vann er til for å drikker, ikke til å svømme i. Også likte hun absolutt ikke iskremselgeren som gikk rundt med den store boksen sin. Og han fikk høre det også, og jeg tror han ble litt redd for henne. Så da ble det ikke noe is på Poppy for å si det sånn.

Poppy har fått seg an favorittleke også, nemlig en tennisball jeg stjal til henne:

Hun passer veldig godt på den. Og etter at vi hadde vært på stranda måtte vi hjem og sove litt. Men da vi var uthvilte lekte vi med ballen. Jeg kastet den vel sånn omtrent 50 ganger bortover veien, og Poppy syntes det var kjempegøy.

Ellers så tenkte jeg at jeg skulle lære henne å surfe. Good luck with that. Ifølge Poppy er vannet en morder som kommer etter henne. Ballen er mye morsommere enn surfebrettet.

Nå sitter vi og koser oss imens vi ser på Stuart Little på TV.

So long!